Lange køer, dyre elevplasser og undervisningstimer som kan telles i små minutter. Det har ikke vært spart på kritikken mot landets kulturskoler de siste årene. Det har heller ikke vært spart på gode og konstruktive forslag til hvordan kulturskoletilbudet kan bli bedre. De mange innspillene fra Kulturskoleutvalget (2010) er det beste eksemplet på det.

Tross kritikk har elevtallene i kulturskolen vært i stadig vekst. Foreldre har tilsynelatende ikke latt seg prege av debatten, men gladelig mottatt elevplassen for sine barn etter år på venteliste. Kulturskolen har virket som en slitesterk kulturarena som tålte godt noen hundrelapper ekstra i kontingent. Markedets lover om priselastisitet har ikke funnet husvære blant kulturskolens tålmodig ventende foreldre og barn.

Men nå går elevtallene ned. Betydelig ned. Kulturskolene har nærmere 8000 færre elever enn tilfellet var for tre år siden. Det har faktisk ikke vært færre elever i norske kulturskoler siden 2001/02.

Er dette tilfeldig? Vil tallene korrigeres når nye tall foreligger fra Grunnskolens Informasjonssystem ved juletider? Det er ingen grunn til å stikke hodet i sanden. Disse tallene må tas på alvor. Selv om slett ikke alle kulturskoler i landet opplever nedgang, er dette tallenes klare tale. Altfor mange brukere er ikke fornøyd. Elever slutter i tusentall. Noe er fundamentalt galt.

Nedgangen startet forøvrig før inneværende skoleår. Elevtallene for 2013/14 (se oversikt side 40 i vår nye utgave) er oppblåst, siden enkelte kommuner feilaktig har registrert elever som deltok i Kulturskoletimen. Det reelle elevtallet for forrige skoleår er dermed langt lavere.

Men hvorfor er det så mange elever som slutter? Er det kontingentprisene – som vi tidligere har vist varierer betydelig fra kommune til kommune – som gjør at foreldre ikke lenger har råd til å betale? Eller er både foreldre og barn blitt lei av den knappe tidsressursen, som gjør at elevene har altfor kort tid sammen med læreren? Kan det være at private tilbud oppleves vel så gode som kulturskolen? Eller kanskje elevene aldri fikk plassen de ventet på, men måtte ta til takke med et annet tilbud som de ikke lenger ønsker? Er det tiden det står på? Prioriteringen mellom skole, venner, idrett og kultur – der noe må vike? Forklaringene på hvorfor flere tusen elever forlater landets kulturskoler kan være mange og sammensatte. Det kan være særskilte lokale forhold som gjør at noen kulturskoler opplever langt større frafall enn andre. Men nærmere 8000 elever på tre år? Det er en flukt.

Det som er helt sikkert er at flere av landets kulturskoler ikke har fått ressursene de fortjener. Konsekvensen har vært en høy terskel for elevplass. Politikernes ører har vært lukket for kritikk. Ventelistene har jo uansett vært så lange. Nå er det alvor. Altfor mange elever slutter. Og det er mange som har en jobb å gjøre for å stanse nedturen. Kulturskolene selv. Politikere. Kulturskolerådet. Fagforbund.

For skal ikke kulturskolen være den friske og sprell levende kulturspiren i lokalsamfunnet? Med dørene vidåpne for deltagelse. Er de det alle steder? Nei. Er kontingentprisene tilpasset alle foreldre? På ingen måte. Kan kulturskolene markedsføre seg bedre? Ganske sikkert. For noe må gjøres.

Og det må gjøres nå.