Valg 2015. Q spør partiene (7): Hvilke tiltak vil partiene iverksette for bedre tilrettelegging av kulturtilbudene for syns- og hørselshemmede?

Kulturmagasinet Q har stilt 10 spørsmål til partiene om barnekultur foran høstens valg.

Spørsmål 7:
Gjennom flere artikler har Kulturmagasinet Q beskrevet store mangler i
kulturtilbudet for medlemmer av Norges Blindeforbund og Norges Døveforbund. Syns- og hørselshemmede – som omfatter mange barn – har ikke samme tilgang på kultur som funksjonsfriske, selv om de tekniske mulighetene er til stede. Synstolking av filmer er et eksempel på det.
Hvilke tiltak vil ditt parti iverksette
for bedre tilrettelegging av kulturtilbudene for syns- og hørselshemmede?

- Synstolking og teksting bør inngå som en naturlig del av produksjonen, mener Fremskrittspartiets Ib Thomsen.
– Synstolking og teksting bør inngå som en naturlig del av produksjonen, mener Fremskrittspartiets Ib Thomsen.

Kristelig Folkeparti:
– KrF har blant annet programfestet at vi vil at det skal stilles krav om at alle norske filmer tekstes for hørselshemmede, og at vi vil ha økte bevilgninger til synstolking av filmer. Enda mer ambisiøse krav om universell tilrettelegging overfor NRK som allmennkringkaster kan også være et viktig og effektivt virkemiddel.

Venstre:
– Her skjer det mye på det teknologiske, og dette dreier seg mest om holdninger. Venstre har en rekke ganger tatt dette opp i Stortinget for å sette press på de som produserer.

Fremskrittspartiet:
– Fremskrittspartiet ser verdien av at produksjoner som mottar produksjonstilskudd i økende grad er synstolket og tekstet, slik at en betydelig andel programmer etter hvert har dette. Synstolking og teksting bør inngå som en naturlig del av produksjonen.

Høyre:
– Høyre er opptatt av å øke tilgjengeligheten av fjernsynsprogrammer også for andre grupper, som barn med syns- og hørselsutfordringer. Derfor ønsker vi også at flere programmer tilrettelegges for disse, og har bevilget midler til at dette gjøres.

Arbeiderpartiet:
– Arbeiderpartiet er svært opptatt av at alle barn og unge skal ha tilgang til
kulturopplevelser og kulturaktiviteter. Vi er i tett dialog med interesseorganisasjonene, og vil hele tiden optimalisere både bevilgninger og lovgivning.

SV:
– SV jobber for et universelt utformet samfunn som sikrer at også synshemmede og hørselshemmede kan delta på lik linje med andre mennesker. Å sikre barn og unge med funksjonshemninger tilgang til kulturopplevelser er en viktig del av dette.

Senterpartiet:
– For Senterpartiet er det viktig at kulturpolitikken ivaretar alle grupper. Dette må sikres både gjennom lovverket, men også stimuleres gjennom tilskuddsordninger og finansiering.

Rødt:
– Rødt ønsker offentlige støtteordninger som gir syns- og hørselshemmede tilgang til – og deltakelse i – medier, kulturliv og samfunnet for øvrig. Rødt ønsker å samarbeide med
interesseorganisasjonene til syns- og hørselshemmede for å finne mulige tiltak som kan gjøre kulturtilbudene mer universelt utformet. Noe man kan gjøre er å kreve tolkning for
syns- og hørselshemmede av film og teater som er laget med offentlig støtte, særlig når det gjelder produksjoner mynta på barn og unge.

Partienes svar-rekkefølge er ført etter mottak av svar.
Miljøpartiet De Grønne har ikke besvart våre spørsmål.

Partienes svar på vårt neste spørsmål (under) følger onsdag 9. september:
Mener ditt parti at kulturskolen bør innlemmes i spillemidlenes kulturformål?

This entry was posted in Nettsak fra Q. Bookmark the permalink.

Comments are closed.