Kulturmagasinet Q har stilt 10 spørsmål til partiene om barnekultur foran høstens valg. Vi vil de nærmeste dagene presentere alle svar fra partiene.

Spørsmål 6:
De kommunale kulturskoler preges av store forskjeller i elevkontingent og kulturtilbud. Tusenvis av barn står på venteliste for å få plass. Mener ditt parti at kommunene skal bære det hele økonomiske ansvar for kulturskolen, eller bør finansieringen av kulturskoler være et spleiselag mellom stat og kommune?

Kristelig Folkeparti:
– Kulturskoletilbudet lider under manglende satsing og politisk prioritering. KrF har
fremmet forslag i Stortinget om øremerkede statlige midler til kulturskolene og om en forpliktende opptrappingsplan for de kommunale musikk- og kulturskolene. KrF mener det må tas flere aktive grep dersom den negative utviklingen skal snus, og også staten må bidra. Dramatiske budsjettkutt rammer mange kulturskoler svært hardt. Denne utviklingen kan ikke fortsette.

Venstre:
– Det at staten betaler gjør ikke nødvendigvis ting billigere eller bedre. Det er delvis et spleiselag i dag. Kulturskolene hører til de oppgaver kommunene skal ha.

Fremskrittspartiet:
– Fremskrittspartiet er for at den enkelte kommune selv prioriterer med hensyn til
kulturskolene.

Høyre:
– Høyre følger nærhetsprinsippet, og mener kulturskolene bør være et kommunalt ansvar. Kulturskolene må sees i sammenheng med andre kommunale tilbud, som alle kommer til å styrkes ved den storstilte kommunalreformen Høyre har igangsatt i regjering.

Arbeiderpartiet:
– Arbeiderpartiet vil at penger til kulturskole skal gå via kommunalbudsjettet slik vi gjør i dag. Men det er viktig at rammen til kommunene økes i tråd med våre ønsker.

SV:
– SV mener dette bør være et spleiselag i form av en statlig belønningsordning for kommuner som satser på sosialt utjevnende og faglig sterke kulturskoler. Generelt vil SV også arbeide for god kommuneøkonomi, god geografisk fordeling av statlige midler og bedre samarbeid mellom de nasjonale og lokale, og de profesjonelle og frivillige aktørene.

Senterpartiet:
– Senterpartiet mener at musikk- og kulturskolene, i likhet med andre viktige lokale
kulturinstitusjoner, ikke har fått ta del i økningen i statlige kulturmidler de siste 10 årene. For å rette på dette foreslo derfor Senterpartiet en storstilt satsing til musikk- og kulturskolene ved å foreslå en økning på 150 millioner kroner i forbindelse med
behandlingen av statsbudsjettet for 2015. Siden kulturskolen er en kommunal oppgave er det avgjørende at staten gir kommunene rammer slik at målene for kulturskolen kan oppfylles.

Rødt:
– Rødt er for et spleiselag mellom stat og kommune gjennom øremerkede statlige tilskudd til kulturskolen.

Følgende politikere har svart på vegne av sine partier:
KrF: Geir Jørgen Bekkevold
Venstre: Trine Skei Grande
Fremskrittspartiet: Ib Thomsen
Høyre: Svein Harberg
Arbeiderpartiet: Hege Liadal
SV: Bård Vegar Solhjell
Senterpartiet: Anne Tingelstad Wøien
Rødt: Bjørnar Moxnes

Partienes svar-rekkefølge er ført etter mottak av svar.
Miljøpartiet De Grønne har ikke besvart våre spørsmål.

Partienes svar på vårt neste spørsmål (under) følger mandag 7. september:
Gjennom flere artikler har Kulturmagasinet Q beskrevet store mangler i
kulturtilbudet for medlemmer av Norges Blindeforbund og Norges Døveforbund. Syns- og hørselshemmede – som omfatter mange barn – har ikke samme tilgang på kultur som funksjonsfriske, selv om de tekniske mulighetene er til stede. Synstolking av filmer er et eksempel på det. Hvilke tiltak vil ditt parti iverksette for bedre tilrettelegging av kulturtilbudene for syns- og hørselshemmede?