Vasily Petrenko (34) ble mottatt som en superstjerne da Oslo Filharmoniske Orkester i februar annonserte sin nye sjefsdirigent fra 2013. Q snakket med Petrenko om barn og musikk. Og litt fotball. (foto: Mark McNulty) (hentet fra Q1 – 2011)
Vasily Petrenko er en høflig mann. Vi har en avtale klokken 12.00 britisk tid. På telefon. Q er presis på minuttet, og Petrenko svarer som avtalt. Han spør høflig om vi vennligst kan kontakte ham femten minutter senere. Hvis dette er ok for oss.
Q: 13.14 (norsk tid): Gratulerer med den nye stillingen i Oslo fra 2013, Mr Petrenko.
P: Tusen takk, det er noe jeg ser frem til med glede. Hva slags magasin ringer du fra?
Q: Q. Magasinet vårt skriver om barnekultur.
P: Det er interessant, og noe jeg er opptatt av. Som du kanskje vet har jeg dirigentansvar for National Youth Orchestra i Storbritannia. Vi har også et spennende opplegg med barn i Liverpoolfilharmonien.
Flere norske orkestre har jevnlige musikalske møter med skoleelever, også Oslo-filharmonien. Dette er altså noe du setter pris på?
– Ja, definitivt. At barn får mulighet til nære møter med klassisk musikk er viktig. På mange måter er det også en investering i fremtiden. Jeg tror hvert møte med klassisk musikk er en liten utdanning som gjør livet bedre.
Mange norske barn bruker flere timer i uken til øving på sine instrumenter. Noen ganger kan det være slitsomt og frustrerende. Hva vil du si til disse barna?
– Fortsett å øve. Nyt det. Å spille et instrument er å lære en kunstart. Gjennom konserter – små eller store – gir du denne kunstopplevelsen til flere. Denne overleveringen er noe av det beste du kan gjøre i livet.
Den nyannonserte sjefsdirigenten er også over gjennomsnittet interessert i fotball. Han røper at den lokale klubben Zenit fra fødebyen St. Petersburg står vesentlig høyere i kurs enn de mer kjente klubbene i hans nåværende hjemby Liverpool. Petrenko er kjent med at mange barn både spiller instrument og er aktive i idretter som fotball. Med sine mange forbilder.
Hvordan kan Oslofilharmonien være med å inspirere barn som spiller klassisk musikk?
– Jeg tror vi kan gjøre mye. Barn trenger rollemodeller, og kanskje det er behov for flere av dem i klassisk musikk. Vi kan også organisere orkestre for barn fra ung alder, tilsvarende prosjektet jeg nevnte i Storbritannia der Liverpool-filharmonien er med. Barn fra en lokal skole øver med vårt orkester en gang i uken. Jeg mener dette prosjektet er helt unikt. Det burde forsøkes ut flere steder. Gjerne i Oslo, foreslår Petrenko.
Han understreker også betydningen av sjefsdirigentens rolle utenfor podiet. En dirigent skal kunne inspirere mer enn bare orkesteret. Dette ble til fulle gjort til kjenne i dagene etter at annonseringen som ny sjefsdirigent ble bekjentgjort. Popstjernemottakelsen i februar en også en del av jobben.
– Hvis man ikke kan inspirere, har man heller ingen fremtid, sier Petrenko, og mener det samme gjelder for en fotballmanager.
Kenny Dalglish er manager for Liverpool, og du er sjefsdirigent for Liverpool-symfonikerne. Man kan altså sammenligne rollen til en sjefsdirigent med rollen til en fotballmanager?
– Jeg mener rollene kan sammenlignes, selv om det selvsagt er mange forskjeller. Den viktigste oppgaven er å gjøre det beste ut av musikerne og spillerne. Å kunne inspirere disse til å bli enda bedre – og jobbe enda klokere sammen. Mens fotballmanageren har et motstanderlag som skal beseires, skal vi beherske musikken. Og det er ikke bestandig en like enkel oppgave. Når vi kommer inn til hver vår arena har dirigenten uansett en fordel. Vi har en hel sal som heier på oss. En fotballmanager må nøye seg med halvparten, sier Petrenko muntert.
Q spurte i fjor høst musikkleksikonet Kjell Hillveg om hans anbefalinger til foreldre som skulle kjøpe sin første klassiske utgivelse til små barn. – Mozart og Vivaldi, sa Hillveg.
– Prøv det meste, sier Vasily Petrenko og ler. Han er selv far til en gutt på seks år, og familien vil fortsatt være bosatt i England når Petrenko kommer til sin nye jobb i Oslo i august 2013. Hans nåværende kontrakt med Liverpool-filharmonien løper fortsatt fire år.
– Det kan gjerne være vi flytter til Norge. Men ikke før 2015, sier Vasily Petrenko til Q.
Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen