Kulturmagasinet Q har stilt 10 spørsmål til partiene om barnekultur foran høstens valg.
I dagene frem mot valget vil vi presentere alle svarene fra partiene.

Spørsmål 1:
Hvordan skiller ditt partis kulturpolitikk for barn seg fra andre partier?

Kristelig Folkeparti:
– KrF ser på det å gi barn opplæring og mulighet til uttrykke seg gjennom kunst og kultur som en hjørnestein i en god kulturpolitikk. KrF har vært opptatt av økte midler til kulturskolen, og et solid løft for både norsk korbevegelse og norske korps. Et bredt kulturtilbud til barn er viktig. Barn er forskjellige og har ulike evner og interesser. Barn bør
selv få uttrykke seg gjennom kunst og kultur, og ikke bare være passive mottakere.

Venstre:
– Vi ønsker ikke at all aktivitet for barn skal ha et forebyggende element i seg, men at kulturen og kulturopplevelsen i seg selv skal ha en egenverdi. For Venstre er det viktig å slå ring om denne egenverdien.

Fremskrittspartiet:
– Fremskrittspartiet mener at barn og unge bør prioriteres når offentlige kultur- og idrettsmidler skal fordeles. Vi er særlig opptatt av barne- og ungdomskulturen og mener blant annet at det bør innføres fullt momsfritak for kjøp av instrumenter til korps. Videre mener vi at frivillighet innenfor kulturområdet bør få lik tilgang på tippemidler som idretten.

Høyre:
– Høyres kulturpolitikk skiller seg fra andre partier ved en større vektlegging av kunstens autonomi, maktspredning i kulturfeltet, støtte til frivillig engasjement, og på kvalitet. I
motsetning til andre partier er vi mer opptatt av å gi kulturfeltet egne ben å stå på, og vi mener staten i første omgang skal være en støttespiller og tilrettelegger, heller enn en
oppdragsgiver på kulturfeltet.

Arbeiderpartiet:
– Arbeiderpartiet har tatt kultur på alvor og løftet opp satsingen gjennom Kulturløftet, og 1% av statsbudsjettet går til kultur. Det gir gode muligheter for kommuner til å satse på
kulturskoler og kulturaktivitet innen alle sjangre. Kulturskoletimen ble innført av oss – men fjernet av den nye regjeringen.

SV:
– På tre måter: 1. Kultur er ikke krydder, et lite sidespor i livet, men et viktig felt på linje med helse, utdanning og arbeid. Det står derfor sentralt i vårt politiske program. 2. Og derfor prioriterer vi penger til kulturtiltak. Som eneste parti bevilger vi 1% av budsjettet til kultur i 2015. 3. Vi står alene om viktige forslag, som en bibliotekmilliard og makspris/nasjonal standard for kulturskolen.

Senterpartiet:
– Senterpartiet vil styrke kulturnasjonen nedenfra. For å skape gode lokalsamfunn er det nødvendig å ha et rikt og variert kulturtilbud. Folk vil ha aktiviteter og opplevelser. Kulturtilbud og kulturaktiviteter er nødvendig for å skape livskraftige lokalsamfunn og et godt oppvekstmiljø for barn. Senterpartiet mener at det nå er riktig å prioritere et lokalt
kulturløft. For å få til dette i praksis er det behov for et enda sterkere samarbeid med frivillige organisasjoner.

Rødt:
– For Rødt er det spesielt viktig å legge til rette for et mangfoldig kulturliv som er tilgjengelig for alle. Vi er opptatt av å styrke bibliotek, kulturskoler og andre ikke-kommersielle kulturtilbud over hele landet. Disse tilbudene må være av god kvalitet, og til en pris som gjør det mulig for familier med lav inntekt å benytte seg av dem.

Følgende politikere har svart på vegne av sine partier:
KrF: Geir Jørgen Bekkevold
Venstre: Trine Skei Grande
Fremskrittspartiet: Ib Thomsen
Høyre: Svein Harberg
Arbeiderpartiet: Hege Liadal
SV: Bård Vegar Solhjell
Senterpartiet: Anne Tingelstad Wøien
Rødt: Bjørnar Moxnes

Partienes svar-rekkefølge er ført etter mottak av svar.
Miljøpartiet De Grønne har ikke besvart våre spørsmål.

Partienes svar på vårt neste spørsmål presenteres fredag 21. august:
Hvordan vil kulturtilbudet for barn se ut i et samfunn der ditt partis politikk er iverksatt?