I den nye papirutgaven av Q følger vi opp tradisjonen fra de to foregående valg med spørsmål om barnekultur til de politiske partiene. Vi stilte ti spørsmål med stor spennvidde, og presenterte partienes svar på følgende fem spørsmål:

1. Kan du kort beskrive hvordan ditt partis kulturpolitikk for barn skiller seg fra andre partier?

2. Hvordan vil kulturtilbudet til barn se ut i et samfunn der ditt partis politikk er iverksatt?

3. En forskningsrapport fra Agderforskning i 2011 viste at nærmere 90 prosent av elevene ved kulturskoler i store norske byer har foreldre med høy utdanning. Hva mener ditt parti om dette?

4. Den kulturelle skolesekken dekker kulturtilbud for norske skoleelever over hele landet. Til tross for dette har finansieringen av DKS – før justeringen av tippenøkkelen i 2013 – i flere år ligget på samme kronebeløp (167 millioner). Vil ditt parti arbeide for å styrke finansieringen av Den kulturelle skolesekken, og i tilfelle ja – på hvilken måte?

5. Forskere (som Anne Bamford) viser til at gode tilbud på praktisk-estetiske fag i grunnskolen styrker elevenes evner i teoretiske fag. Samtidig er det flere eksempler på at praktisk-estetiske fag nedprioriteres i skoleverket. Er ditt parti tilhenger av å styrke de praktisk-estetiske fag i grunnskolen?

Partienes svar på disse spørsmålene kan leses i vår papirutgave som kan bestilles på sms eller ved å ringe telefon 4528 2222.

Under presenterer vi partienes svar på de øvrige fem spørsmålene:

Hva er ditt partis viktigste programerklæring for norsk barnekultur foran Stortingsvalget 2013?
Høyre:
– Vi mener Høyres kulturpolitikk vil tjene kultur særlig rettet mot barn. Blant annet vil vi styrke det frie feltet, korps- og korbevegelsen og bedre tilbudet ved kulturskolene.  Utover dette løfter ikke Høyres program frem norsk barnekultur mer enn andre enkeltgrupper. Høyres partiprogram skal dreie seg om de overordnede prinsippene og prioriteringene for kulturlivet vi vil styre etter i neste stortingsperiode.

SV:
– SV vil gi kultur for barn et skikkelig løft. Det betyr at støtten til kulturproduksjon for barn må prioriteres når et nytt kulturløft skal på plass.

Fremskrittspartiet:
– Fremskrittspartiet er svært opptatt av barnekultur, og mener satsning på barn og ungdom er den viktigste investeringen vi kan gjøre innen dette feltet. Betydningen av å satse på barn og unge kommer også tydelig frem i vårt partiprogram, og sammen med vår frivillighetspolitikk legger Frp til rette for svært gode rammer for norsk barnekultur.

Senterpartiet:
– Senterpartiet ønsker at alle barn skal ha mulighet til å delta i og få tilgang til kunst- og kulturaktiviteter, uavhengig av foreldrenes inntekter, utdanning eller interesser, geografi eller andre skillelinjer.

Arbeiderpartiet:
– Barns tilgang til kultur og kulturopplevelser med høy kvalitet, samt muligheten for egen kulturutfoldelse er viktig. Det har vært viktig for oss at barn og unge har vært og skal være, en del av det kulturløftet den rødgrønne regjeringen har gjennomført. Arbeiderpartiet mener at slik skal det også være, når man nå viderefører kulturløftet i neste stortingsperiode også. For å nevne noen eksempler på tilbudene som barn og unge i dag har: teatrene våre har egne forestillinger for barn, veldig mange museer og gallerier har egne program rettet mot barn. Det har vært en økning i produksjon av barnefilm, Den kulturelle skolesekken er et viktig bidrag, og kulturskolen, som nå i tillegg tilbyr en time gratis kulturskole i skoletiden fra 1. til 4. klasse, er viktig. Dette er bare noen eksempler på at barn og unge også drar nytte av kulturløftet.

Venstre:
– Barne- og ungdomskulturen har i for liten grad fått ta del av det løftet resten av kulturlivet har vært med på de senere årene. Det vil Venstre gjøre noe med.

Kristelig Folkeparti:
– De kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, og også for rekruttering av kulturutøvere både til amatørfeltet og til det profesjonelle nivået. KrF mener at alle som ønsker det, skal ha mulighet til å gå på kulturskole.

Rødt:
– Kultur må være tilgjengelig for alle barn. Rødt arbeider for kommunale kulturskoler over hele landet, med et variert tilbud og gratis undervisning.

Partiene har forskjellig syn på kulturpolitikk. Hvilke tema innenfor barnekultur vil ditt parti karakterisere som politiske spørsmål?
Høyre:
– Barnekultur er ikke et område med store politiske skillelinjer. Det viktigste prinsipielle skillet i kulturpolitikken handler om i hvor stor grad statens politikk skal gripe inn kulturens innhold, i lokalt selvstyre og i familiens frihet. Høyre er opptatt av at staten ikke styrer innholdet i kulturen, men legger til rette for at enkeltpersoner fortsatt ønsker å engasjere seg i frivillig kulturliv, og at familien fremdeles skal ha hovedansvaret for barneoppdragelsen.

SV:
– Kulturskolen. I dag stenges mange barn ute fra kulturskolen på grunn av høye priser og lange ventelister. SV vil arbeide for flere plasser, lavere pris og faglig kompetente ansatte i hele og faste stillinger. Vi vil også styrke den kontakten kulturskolenes fagarbeidere har med skolen. SV mener at praktiske og estetiske fag må få en mer sentral plass i skolen.

Fremskrittspartiet:
– Alt som berøres av politiske vedtak kan karakteriseres som politiske spørsmål, men for oss handler kulturpolitikken – også overfor barnekulturen – i stor grad om å legge til rette for gode og forutsigbare rammer som kulturen selv kan få utvikle seg innenfor.

Senterpartiet:
– Senterpartiet vil styrke den kulturelle grunnmuren. Der har vi fritidsklubber, kulturskole og folkebibliotek som Enger-utvalget beskrev som den kulturelle grunnmuren. Vi legger også inn mer i begrepet, korps, kor, frivillige aktiviteter for øvrig, flerbrukshus og andre møteplasser der kulturen kan blomstre og gro rundt om i lokalsamfunnene. Idretten er en svært viktig del av kulturen. Det er et selvstendig mål for oss å opprettholde et mangfoldig idrettsliv over hele landet, blant annet gjennom utbygging av idrettsanlegg, mva-kompensasjon og annen støtte.

Arbeiderpartiet:
– Arbeiderpartiet mener at barn og unge har krav på kvalitetskultur på lik linje med voksne. Det er viktig å opprettholde satsingen på kultur for barn og unge, men like viktig å legge til rette for utvikling av ny kunst og kultur for barn og unge.

Venstre:
– Alle kulturområder hvor tilbudet hovedsakelig rettes mot barn og unge. Kulturskolen, Den kulturelle skolesekken, Frifond og frivillighetspolitikk, samt utdanningstilbud innen praktisk-estetiske fag, er alle til en viss grad spørsmål hvor de ulike politiske partiene har forskjellige løsninger.

Kristelig Folkeparti:
– Et bredt kulturtilbud til barn og unge er viktig for å gi dem muligheter til opplevelse, forståelse og utvikling av egne evner og uttrykk. Deltakelse i kulturaktiviteter er en viktig del av det å være menneske, og det å oppdage ulike sider og dimensjoner ved seg selv og andre. For KrF er det viktig at barn og unge selv kan få uttrykke seg gjennom kunst og kultur, og ikke bare være passive mottakere. Det kan være gjennom kor, dans, teater og annet.

Rødt:
De fleste tema innenfor barnekultur kan karakteriseres som politiske spørsmål. Politiske valg danner grunnlaget for barnekulturen på en rekke ulike områder, blant annet når det gjelder:
– Formidling av barnemusikk, fortellinger, sangleker og dans i barnehager, skole og i media.
– Offentlig støtte til barneteatre, musikkskoler, orkestre, korps, barnekor, danseskoler, fritidsklubber, kulturinstitusjoner og andre prosjekter innenfor kunst og kultur som retter seg mot barn.
– Støtte til offentlige bibliotek og skolebibliotek.
– Utbygging av kommunale kulturskoler.
– Tilgjengelighet og pris på ulike kulturtilbud for barn.

Er ditt parti tilhenger av gratis kulturskole for barn?
Høyre:
– Det er viktig at kulturskolene ikke blir for dyre. Dette er en del av det kommunale selvstyret og bør derfor bestemmes av kommunene selv. Høyre er opptatt av å styrke kulturskolen gjennom stimuleringsmidler og vi har foreslått å styrke disse de senere år, mens regjeringen nå har fjernet midlene. Vi er skeptiske til regjeringens opplegg med fellestimer i SFO. For oss rokker det ved de kvalitetskravene vi mener bør stilles til kulturskolen. Den skal være noe mer enn et vanlig aktivitetstilbud. Kommunepolitikere bør ikke kunne eliminere køene ved å stable elevene sammen i klasser slik regjeringen nå foreslår.

SV:
– Ja, kulturskolen må bli langt billigere enn i dag. På sikt bør det bli gratis. Kulturskoletimen er et første skritt.

Fremskrittspartiet:
– Frp er for at den enkelte kommune prioriterer mht. støtte til kulturskolene, og ønsker ikke sentrale føringer på foreldrebetalingen.

Senterpartiet:
– Senterpartiet har ikke programfestet at det skal være gratis kulturskole, men det hadde vært sterkt ønskelig. Vi ønsker i alle fall at det skal være et så rimelig tilbud som mulig. Nettopp fordi ikke økonomiske og sosiale skillelinjer skal hindre barn i å delta i kulturskoleaktiviteter.

Arbeiderpartiet:
– Vi har innført en gratis kulturskoletime fra 1.- 4. klasse, og det kan være at man skal vurdere om dette skal utvides til flere klassetrinn. Men gratis kulturskole til alle er ikke en del av vår politikk.

Venstre:
– Venstre mener at det er opp til kommunene om de vil prioritere dette. Men det viktigste er uansett at man får ned køene. Kommunene må ha frihet til selv å finne de løsningene som gir best kulturskole- og fritidstilbud i sin kommune, men statlige myndigheter må selvsagt bidra i større grad enn i dag. Venstre mener uansett at det er viktig med mangfold og kvalitet i kulturskoletilbudet som blir gitt.

Kristelig Folkeparti:
– KrF har ikke gått inn for gratis kulturskole, men hvis vi prioriterer pengene rett, kunne vi ha redusert egenandelene. De rødgrønne har varslet at de vil bruke 170 millioner kroner på å gi alle barn en «kulturskoletime» i skole/SFO. KrF går inn for at pengene i stedet burde vært øremerket kulturskolene slik at de kunne brukt midlene slik hver enkelt kulturskole mener er best. Da ville mange kulturskoler kunne ha redusert ventelister og redusert egenandelene. Det ville gitt en bedre kulturskole for flere.

Rødt:
– Ja.

Mener ditt parti at det offentlige skal legge til rette for bedre integrering på kulturfeltet for barn?
Høyre:
– Høyre vil styrke integreringsarbeidet, og i kulturpolitikken er det viktig at dette skjer på kulturens egne premisser. Høyre vil satse på å styrke det frivillige kulturlivet. Mange kulturaktiviteter skjer i små og lokale fellesskap. Vi vil også legge særlig vekt på det kulturarbeidet som springer ut av innvandrermiljøene. Regjeringens linje hvor man begrunner statlig overstyring av innholdet i statlige kulturinstitusjoner med integrering, er en farlig vei som Høyre vil advare mot.

SV:
– Ja. Det vi ser er at innvandrere og deres barn ofte er de som har minst, med en stor andel fattige. Derfor er det viktig at kulturskolen blir billigere og mer tilgjengelig for alle. SV har programfestet at vi vil belønne kommuner som satser på en sosialt utjevnende og faglig sterk kulturskole.

Fremskrittspartiet:
– FrP mener at kulturfeltet i seg selv er en utmerket arena for integrering – langs flere akser. Bedre rammevilkår for de ulike organisasjonene og aktørene vil derfor også være et viktig bidrag til en bedre integrering.

Senterpartiet:
– Senterpartiet er veldig for integrering gjennom deltagelse i kulturlivet både for barn og voksne. Det å delta i frivilligheten spesielt, men også andre kulturaktiviteter vil være den aller raskeste og beste måten å bli integrert på.

Arbeiderpartiet:
– Arbeiderpartiet er opptatt av å skape fellesarenaer. Noe vi mener er det viktigste tiltaket for å skape integrering. Kulturskoletilbudet fra 1.- 4. klasse  og Den kulturelle skolesekken er eksempler på slike arenaer.

Venstre:
– Ja, kultur har en viktig integrerende kraft i seg selv, og vi ser det som selvsagt at kulturtilbud for barn også bidrar til god integrering. Vi ønsker imidlertid ikke en instrumentell tilnærming til kulturpolitikken, der kulturtilbud primært skal «løse» en utfordring.

Kristelig Folkeparti:
– For KrF er det svært viktig at kultursektoren får utvikle seg på egne premisser, ut fra egne forutsetninger og mål, og vi vil ikke at staten skal overkjøre kulturlivet. Det betyr at vi ikke vil styre hvordan og på hvilken måte kulturlivet skal bidra til integrering for barn. Vi vil løfte fram de aktørene i kulturlivet som særlig retter seg mot barn og unge slik at disse kan ha gode vilkår.

Rødt:
– Ja. Rødt mener at det offentlige må legge til rette for at  kulturtilbud benyttes av brede lag i befolkninga, og i mye større grad når ut til familier med minoritetsbakgrunn, og/eller lave inntekter. Kulturfeltet er en arena som kan bidra til å skape fellesskap og samhørighet, og bør derfor aktivt benyttes i integreringsarbeidet.

Er ditt parti positiv til Den kulturelle skolesekken?
Høyre:
– Ja, Høyre vil videreutvikle ordningen.

SV:
– Ja. Den kulturelle skolesekken bringer profesjonell kunst av høy kvalitet til barn og unge over hele landet. SV vil styrke dette tilbudet, med særlig vekt på at skolesekken skal gi mer varig engasjement og arbeid med kunst og kultur.

Fremskrittspartiet:
– Ja.

Senterpartiet:
– Senterpartiet er en av pådriverne for Den kulturelle skolesekken.

Arbeiderpartiet:
– Ja.

Venstre:
– Ja, absolutt. Venstre var en pådriver for innføring av DKS. Ordningen har gitt barn og ungdom over hele landet mulighet til å oppleve konserter, kunstutstillinger, forfatterbesøk, dans og teater. Økt bruk av kultur blant barn og ungdom har vært en vitamininnsprøyting både for skoleverket og kulturlivet, og er noe vi vil bidra til å videreutvikle.

Kristelig Folkeparti:
– Ja, KrF er positiv til Den kulturelle skolesekken.

Rødt:
– Ja.

Disse har svart på vegne av sine partier:
Olemic Thommessen (H)
Rannveig Kvifte Andresen (SV)
Ib Thomsen (Frp)
Olov Grøtting (Sp)
Gunn Karin Gjul (Ap)
Trine Skei Grande (V)
Øyvind Håbrekke (KrF)
Synne Høyforsslett Bjørbæk (Rødt)