Kulturmagasinet Q

Her kan du laste ned ulike temamagasin fra Q-barnekultur

Tema: Kulturskolen

Tema: Den kulturelle skolesekken

Tema: Musikk

Tema: Litteratur og illustrasjon

I hver utgave av Kulturmagasinet Q har vi et verksted. Vi har vært innom smykkedesign, skulptur, formgivning, akvarellmaling og mange andre morsomme aktiviteter.

For mer informasjon ta kontakt med Nina
på e-post nina@fargefabrikken.no eller telefon 4528 2222

Norge har sitt eget museum for Edvard Munchs kunst, og nederlenderne har sitt van Gogh-museum. Et museum som besøkes av over hundre tusen barn årlig, i følge Lisette
Bekker-Olijslager, som er presserådgiver ved museet.

– Barn er først og fremst nysgjerrig på øre-historien om van Gogh, men etterhvert oppdager de mer om både kunstneren og mennesket Vincent van Gogh, forklarer hun til Q.

– I museet kan barn oppleve hvor vakre bildene hans er i virkeligheten, i tillegg til å lære mer om historien som ligger bak bildene, fortsetter hun, og vektlegger at kunstneren ikke
var like «gal» eller fattig som historien vil ha det til. Han var bestemt, og fortsatte å male selv om mange ikke likte hans arbeider. Noe som åpenbart kan være til inspirasjon – for
både liten og stor.

(Vincent van Gogh (1853 – 1890) var en nederlandsk maler, beskrevet som den viktigste forløper for ekspresjonismen i malerkunsten)

Q feiret utgave 20 med utstilling og slippfest i Kulturhuset Qulthus i Gamlebyen, Fredrikstad.

Kulturmagasinet Q har stilt 10 spørsmål til partiene om barnekultur foran høstens valg. Vi har så langt presentert partienes svar på ni av spørsmålene.

I dag – spørsmål 10 – som er vårt siste spørsmål:
I arbeidet med digitalisering av radio har Kulturdepartementet lempet på
konsesjonsvilkårene. Dette medførte blant annet at både Radio Norge og P4 sluttet
med egne radioprogrammer for barn fra 2014. Men radio er ikke mindre populært.
Ferske tall fra Norsk Mediebarometer viser at stadig flere nordmenn hører på radio.
Mener ditt parti det bør lages flere eller færre radioprogrammer for målgruppen
barn?

Kristelig Folkeparti:
– Det er flott med gode radioprogrammer produsert spesielt for barn. Uten å ha gått inn i diskusjonen rundt konsesjonsvilkårene, er utgangspunktet for KrF at det bør legges til rette for – og stimuleres til – egne radioprogrammer for barn.

Venstre:
– Vi mener det er viktig at det lages kvalitetsprogrammer for barn, og gjerne flere enn i dag.

Fremskrittspartiet:
– Det viktigste er at det tilbys et mangfold av barneprogrammer, og at disse holder høy kvalitet.

Høyre:
– Vi er bevisste utfordringen kommersielle radioaktører har med å gi et godt tilbud til barn og unge. Siden det er begrensninger på reklame og annonsering mot denne målgruppen, styres disse kanalene over på andre markedssegmenter. Derfor er det viktig med et sterkt NRK som er i stand til å gi barn og unge et radiotilbud av høy kvalitet. Vi i Høyre mener NRK har skjøttet sitt samfunnsansvar på dette området på en god måte, og har tro på at dette også vil være tilfellet i fremtiden.

Arbeiderpartiet:
– Flere! Arbeiderpartiet er svært opptatt av at alle medier vi har skal skape noe til alle målgrupper. Radio har tradisjonelt laget svært gode programmer for barn og ungdom, og er en kilde «alle» har tilgang til uten egenbetaling.

SV:
– Flere. SV mener at barn som målgruppe bør tas på alvor i all produksjon, også radio. NRK har her gått foran med utviklingen av barnekanalen NRK Super i en tid andre kutter.
Dette er en av mange grunner til at NRKs rolle som allmennkringkaster må opprettholdes og videreutvikles.

Senterpartiet:
– Senterpartiet ønsker gjerne flere barneprogrammer på radio.

Rødt:
– Rødt mener at konsesjonsvilkårene burde beholdes i sin tidligere form. De store radiokanalene burde pålegges å lage enkelte barnevennlige radioprogrammer.

Følgende politikere har svart på vegne av sine partier:
KrF: Geir Jørgen Bekkevold
Venstre: Trine Skei Grande
Fremskrittspartiet: Ib Thomsen
Høyre: Svein Harberg
Arbeiderpartiet: Hege Liadal
SV: Bård Vegar Solhjell
Senterpartiet: Anne Tingelstad Wøien
Rødt: Bjørnar Moxnes

Partienes svar-rekkefølge er ført etter mottak av svar.
Miljøpartiet De Grønne har ikke besvart våre spørsmål.

Kulturmagasinet Q har stilt 10 spørsmål til partiene om barnekultur foran høstens valg. Vi har så langt presentert partienes svar på åtte av spørsmålene.

I dag – spørsmål 9:
Stadig flere utenlandske programmer på barne-tv – også programmer for barn som
har lært å lese – dubbes til norsk. Det er også flere eksempler på at svenske
programmer dubbes til norsk. Mener ditt parti at dubbing er et godt språktiltak?

Kristelig Folkeparti:
– Mye av dubbingen er dessverre av lav kvalitet, og fungerer absolutt ikke som et godt språktiltak. Det er viktig å styrke og ta vare på det norske språket. I dag trues det av påvirkning fra engelsk og svensk, og av dårlig språk-kvalitet generelt. Kvaliteten i dubbing er kjempeviktig fordi spesielt barn påvirkes gjennom det. Det er viktig at det er bevissthet rundt dette, for det blir fort slik at vi først merker hva kvalitet innebærer når den er borte.

Venstre:
– Dubbing fører til at noen kvalitetsfilmer blir tilgjengelig for barn som ikke kan lese. Om filmer og programmer bør dubbes er veldig avhengig av målgruppen. Vi registrerer at
mange filmer både er tilgjengelig i dubbet versjon og på originalspråket. Da har seeren mulighet til å velge selv.

Fremskrittspartiet:
– Ja.

Høyre:
– Dubbing kan være godt språktiltak som også kan gi økt glede for flere unge seere. Samtidig er det viktig for barn å oppleve andre språk fra tidlig alder, ikke minst nordiske.
Høyre ønsker altså ikke at alle programmer skal dubbes.

Arbeiderpartiet:
– Dubbing kan være verktøyet for å få vist programmet til en viss målgruppe, men som hovedregel mener vi det er viktig at barn og ungdom får kjennskap til nordiske språk.

SV:
– SV mener det bør satses på flere produksjoner for barn. Vi har ikke som parti et vedtatt standpunkt når det kommer til dubbing.

Senterpartiet:
– Det er viktig at barn utvikler seg språklig og får referanser på sitt eget språk. Samtidig ser vi at det å eksponere barn for utenlandske programmer også har en positiv effekt på deres språkkompetanse. Dubbing av nordiske produksjoner er imidlertid uheldig og kan føre til at den nordiske språkforståelse blir dårligere.

Rødt:
– Rødt har ikke noen vedtatt politikk i det aktuelle spørsmålet. Vi ser både fordeler og ulemper. For det nordiske samarbeidet burde barn bli utsatt for å høre svensk, men for
språklige minoriteter kan dubbing til norsk være positivt. I tillegg kan dubbing motvirke stadig mer anglifisering i kulturuttrykk retta mot barn.

Følgende politikere har svart på vegne av sine partier:
KrF: Geir Jørgen Bekkevold
Venstre: Trine Skei Grande
Fremskrittspartiet: Ib Thomsen
Høyre: Svein Harberg
Arbeiderpartiet: Hege Liadal
SV: Bård Vegar Solhjell
Senterpartiet: Anne Tingelstad Wøien
Rødt: Bjørnar Moxnes

Partienes svar-rekkefølge er ført etter mottak av svar.
Miljøpartiet De Grønne har ikke besvart våre spørsmål.

Partienes svar på vårt neste – og siste – spørsmål (under) følger fredag 11. september:
Mener ditt parti det bør lages flere eller færre radioprogrammer for målgruppen
barn?

Kulturmagasinet Q har stilt 10 spørsmål til partiene om barnekultur foran høstens valg. Vi har så langt presentert partienes svar på syv av spørsmålene.

I dag spørsmål 8:
Mener ditt parti at kulturskolen bør innlemmes i spillemidlenes kulturformål?

Kristelig Folkeparti:
– Dette har ikke KrF spesifikt tatt stilling til. KrF har påpekt at finansieringen av kulturskolene ikke er bra nok, men de løsningene vi har pekt på har vært øremerkede midler fra statsbudsjettet og en forpliktende opptrappingsplan.

Venstre:
– Vi vil i tiden fremover få store utfordringer knyttet til spill i Norge. Først må dette løses før vi ser på hvem som skal innlemmes i spillemidlenes kulturformål. Venstre ønsker en gjennomgang av Norsk Tipping og Rikstoto sin rolle og posisjon, og er særdeles
bekymret for «lekkasjen» av spill til utlandet.

Fremskrittspartiet:
– Ja.

Høyre:
– Kulturskolene er et kommunalt tilbud og hører derfor ikke hjemme under statlige midler, slik som spillemidlene.

Arbeiderpartiet:
– Arbeiderpartiet vil ikke at DKS skal inn på post over spillemidlene. Dette handler om å sette kommunene i stand til å drive kulturskolene gjennom egne budsjetter.

SV:
– Spillemiddelfinansiering er basert på overskuddet fra Norsk Tipping. SV er skeptiske til å innlemme den lovpålagte kulturskolen under en slik finansieringsordning. SV mener at kulturskoler bør finansieres over statsbudsjettet for å sikre økt stabilitet og forutsigbarhet.

Senterpartiet:
– Det har vi ikke tatt stilling til. Det er et spørsmål som må utredes nærmere.

Rødt:
– Rødt mener at kulturskolen ikke burde gjøres økonomisk avhengig av pengespill, men heller være stabilt finansiert via statsbudsjettet.

Følgende politikere har svart på vegne av sine partier:
KrF: Geir Jørgen Bekkevold
Venstre: Trine Skei Grande
Fremskrittspartiet: Ib Thomsen
Høyre: Svein Harberg
Arbeiderpartiet: Hege Liadal
SV: Bård Vegar Solhjell
Senterpartiet: Anne Tingelstad Wøien
Rødt: Bjørnar Moxnes

Partienes svar-rekkefølge er ført etter mottak av svar.
Miljøpartiet De Grønne har ikke besvart våre spørsmål.

Partienes svar på vårt neste spørsmål (under) følger torsdag 10. september:
Stadig flere utenlandske programmer på barne-tv – også programmer for barn som
har lært å lese – dubbes til norsk. Det er også flere eksempler på at svenske
programmer dubbes til norsk. Mener ditt parti at dubbing er et godt språktiltak?

Kulturmagasinet Q har stilt 10 spørsmål til partiene om barnekultur foran høstens valg.

Spørsmål 7:
Gjennom flere artikler har Kulturmagasinet Q beskrevet store mangler i
kulturtilbudet for medlemmer av Norges Blindeforbund og Norges Døveforbund. Syns- og hørselshemmede – som omfatter mange barn – har ikke samme tilgang på kultur som funksjonsfriske, selv om de tekniske mulighetene er til stede. Synstolking av filmer er et eksempel på det.
Hvilke tiltak vil ditt parti iverksette for bedre tilrettelegging av kulturtilbudene for syns- og hørselshemmede?

Kristelig Folkeparti:
– KrF har blant annet programfestet at vi vil at det skal stilles krav om at alle norske filmer tekstes for hørselshemmede, og at vi vil ha økte bevilgninger til synstolking av filmer. Enda mer ambisiøse krav om universell tilrettelegging overfor NRK som allmennkringkaster kan også være et viktig og effektivt virkemiddel.

Venstre:
– Her skjer det mye på det teknologiske, og dette dreier seg mest om holdninger. Venstre har en rekke ganger tatt dette opp i Stortinget for å sette press på de som produserer.

Fremskrittspartiet:
– Fremskrittspartiet ser verdien av at produksjoner som mottar produksjonstilskudd i økende grad er synstolket og tekstet, slik at en betydelig andel programmer etter hvert har dette. Synstolking og teksting bør inngå som en naturlig del av produksjonen.

Høyre:
– Høyre er opptatt av å øke tilgjengeligheten av fjernsynsprogrammer også for andre grupper, som barn med syns- og hørselsutfordringer. Derfor ønsker vi også at flere programmer tilrettelegges for disse, og har bevilget midler til at dette gjøres.

Arbeiderpartiet:
– Arbeiderpartiet er svært opptatt av at alle barn og unge skal ha tilgang til
kulturopplevelser og kulturaktiviteter. Vi er i tett dialog med interesseorganisasjonene, og vil hele tiden optimalisere både bevilgninger og lovgivning.

SV:
– SV jobber for et universelt utformet samfunn som sikrer at også synshemmede og hørselshemmede kan delta på lik linje med andre mennesker. Å sikre barn og unge med funksjonshemninger tilgang til kulturopplevelser er en viktig del av dette.

Senterpartiet:
– For Senterpartiet er det viktig at kulturpolitikken ivaretar alle grupper. Dette må sikres både gjennom lovverket, men også stimuleres gjennom tilskuddsordninger og finansiering.

Rødt:
– Rødt ønsker offentlige støtteordninger som gir syns- og hørselshemmede tilgang til – og deltakelse i – medier, kulturliv og samfunnet for øvrig. Rødt ønsker å samarbeide med
interesseorganisasjonene til syns- og hørselshemmede for å finne mulige tiltak som kan gjøre kulturtilbudene mer universelt utformet. Noe man kan gjøre er å kreve tolkning for
syns- og hørselshemmede av film og teater som er laget med offentlig støtte, særlig når det gjelder produksjoner mynta på barn og unge.

Partienes svar-rekkefølge er ført etter mottak av svar.
Miljøpartiet De Grønne har ikke besvart våre spørsmål.

Partienes svar på vårt neste spørsmål (under) følger onsdag 9. september:
Mener ditt parti at kulturskolen bør innlemmes i spillemidlenes kulturformål?

Kulturmagasinet Q har stilt 10 spørsmål til partiene om barnekultur foran høstens valg. Vi vil de nærmeste dagene presentere alle svar fra partiene.

Spørsmål 6:
De kommunale kulturskoler preges av store forskjeller i elevkontingent og kulturtilbud. Tusenvis av barn står på venteliste for å få plass. Mener ditt parti at kommunene skal bære det hele økonomiske ansvar for kulturskolen, eller bør finansieringen av kulturskoler være et spleiselag mellom stat og kommune?

Kristelig Folkeparti:
– Kulturskoletilbudet lider under manglende satsing og politisk prioritering. KrF har
fremmet forslag i Stortinget om øremerkede statlige midler til kulturskolene og om en forpliktende opptrappingsplan for de kommunale musikk- og kulturskolene. KrF mener det må tas flere aktive grep dersom den negative utviklingen skal snus, og også staten må bidra. Dramatiske budsjettkutt rammer mange kulturskoler svært hardt. Denne utviklingen kan ikke fortsette.

Venstre:
– Det at staten betaler gjør ikke nødvendigvis ting billigere eller bedre. Det er delvis et spleiselag i dag. Kulturskolene hører til de oppgaver kommunene skal ha.

Fremskrittspartiet:
– Fremskrittspartiet er for at den enkelte kommune selv prioriterer med hensyn til
kulturskolene.

Høyre:
– Høyre følger nærhetsprinsippet, og mener kulturskolene bør være et kommunalt ansvar. Kulturskolene må sees i sammenheng med andre kommunale tilbud, som alle kommer til å styrkes ved den storstilte kommunalreformen Høyre har igangsatt i regjering.

Arbeiderpartiet:
– Arbeiderpartiet vil at penger til kulturskole skal gå via kommunalbudsjettet slik vi gjør i dag. Men det er viktig at rammen til kommunene økes i tråd med våre ønsker.

SV:
– SV mener dette bør være et spleiselag i form av en statlig belønningsordning for kommuner som satser på sosialt utjevnende og faglig sterke kulturskoler. Generelt vil SV også arbeide for god kommuneøkonomi, god geografisk fordeling av statlige midler og bedre samarbeid mellom de nasjonale og lokale, og de profesjonelle og frivillige aktørene.

Senterpartiet:
– Senterpartiet mener at musikk- og kulturskolene, i likhet med andre viktige lokale
kulturinstitusjoner, ikke har fått ta del i økningen i statlige kulturmidler de siste 10 årene. For å rette på dette foreslo derfor Senterpartiet en storstilt satsing til musikk- og kulturskolene ved å foreslå en økning på 150 millioner kroner i forbindelse med
behandlingen av statsbudsjettet for 2015. Siden kulturskolen er en kommunal oppgave er det avgjørende at staten gir kommunene rammer slik at målene for kulturskolen kan oppfylles.

Rødt:
– Rødt er for et spleiselag mellom stat og kommune gjennom øremerkede statlige tilskudd til kulturskolen.

Følgende politikere har svart på vegne av sine partier:
KrF: Geir Jørgen Bekkevold
Venstre: Trine Skei Grande
Fremskrittspartiet: Ib Thomsen
Høyre: Svein Harberg
Arbeiderpartiet: Hege Liadal
SV: Bård Vegar Solhjell
Senterpartiet: Anne Tingelstad Wøien
Rødt: Bjørnar Moxnes

Partienes svar-rekkefølge er ført etter mottak av svar.
Miljøpartiet De Grønne har ikke besvart våre spørsmål.

Partienes svar på vårt neste spørsmål (under) følger mandag 7. september:
Gjennom flere artikler har Kulturmagasinet Q beskrevet store mangler i
kulturtilbudet for medlemmer av Norges Blindeforbund og Norges Døveforbund. Syns- og hørselshemmede – som omfatter mange barn – har ikke samme tilgang på kultur som funksjonsfriske, selv om de tekniske mulighetene er til stede. Synstolking av filmer er et eksempel på det. Hvilke tiltak vil ditt parti iverksette for bedre tilrettelegging av kulturtilbudene for syns- og hørselshemmede?

Kulturmagasinet Q har stilt 10 spørsmål til partiene om barnekultur foran høstens valg.
I dagene frem mot valget vil vi presentere alle svarene fra partiene.

I dag – spørsmål 5:
Hvis ditt parti mener at kulturskolen ikke skal være gratis:
– hva bør være maksimal skolepengesats (elevkontingent) per skoleår
for én elev?

Kristelig Folkeparti:
– KrF mener at alle barn som ønsker det, skal ha mulighet til å gå på kulturskole. Derfor vil vi gjeninnføre ordningen med statlig øremerkede midler, og at egenandelen skal være så lav som mulig. Det er svært viktig med god kvalitet på tilbudet. Kommunale kulturskoler med tilstrekkelig kapasitet og kvalitet er avgjørende for at barn og unge med ulik bakgrunn skal ha de samme mulighetene til å utvikle seg.

Venstre:
– Dette mener vi er en del av det som bør tilhøre det lokale selvstyret.

Fremskrittspartiet:
– Fremskrittspartiet ønsker ikke sentrale føringer på foreldrebetalingen.

Høyre:
– Høyre viser til at kulturskolene er et kommunalt tilbud. Dette betyr at det er kommunene som må sørge for kvalitet og tilgjengelighet i tilbudet, herunder skolepengesats. Når det er sagt er det viktig å understreke at det er uheldig om kulturskolene blir for dyre, siden dette vil gå ut over det enkelte barns mulighet til å delta.

Arbeiderpartiet:
– Vi mener i utgangspunktet at elevkontigenten skal være lavest mulig – med søskenmoderasjon.

SV:
– SV har ikke vedtatt en bestemt sats i vårt program. I første omgang er det nødvendig å få flere partier med på å sette ned prisen, og å etablere en makspris.

Senterpartiet:
– Senterpartiet ønsker ikke å angi en maksimal sats. Vi mener kulturskoletilbudet må utvikles lokalt og at kommunene må kunne utvikle kulturskoletilbudet
i tråd med lokale ønsker og behov. Det er en fare for at innføring av makspris både vil føre til at kommunene tilpasser seg maksprisen ved å øke egenbetalingen, eller at kulturskoletilbudet må reduseres på grunn av mindre inntekter i ordningen. Begge deler vil være uheldig.

Rødt:
(Ønsker gratis kulturskole, og har dermed ikke besvart dette spørsmålet).

Følgende politikere har svart på vegne av sine partier:
KrF: Geir Jørgen Bekkevold
Venstre: Trine Skei Grande
Fremskrittspartiet: Ib Thomsen
Høyre: Svein Harberg
Arbeiderpartiet: Hege Liadal
SV: Bård Vegar Solhjell
Senterpartiet: Anne Tingelstad Wøien

Partienes svar-rekkefølge er ført etter mottak av svar.
Miljøpartiet De Grønne har ikke besvart våre spørsmål.

Partienes svar på vårt neste spørsmål presenteres torsdag 3. september:
De kommunale kulturskoler preges av store forskjeller i elevkontingent og kulturtilbud. Tusenvis av barn står på venteliste for å få plass. Mener ditt parti at kommunene skal bære det hele økonomiske ansvar for kulturskolen, eller bør finansieringen av kulturskoler være et spleiselag mellom stat og kommune?

Kulturmagasinet Q har stilt 10 spørsmål til partiene om barnekultur foran høstens valg.
I dagene frem mot valget vil vi presentere alle svarene fra partiene.

I dag – spørsmål 4:
Mener ditt parti at kulturskolen skal være et gratistilbud for elever?

Kristelig Folkeparti:
– KrF har ikke gått inn for gratis kulturskole, men hvis vi prioriterer pengene rett, kunne vi ha redusert egenandelene. KrF har gått inn for økte midler øremerket kulturskolene, slik at de kunne brukt midlene slik hver enkelt kulturskole mener er best. Da ville mange kulturskoler kunne redusert sine ventelister og redusert egenandelene. Det ville gitt en bedre kulturskole for flere.

Venstre:
– Vi har sansen for at kulturskolen er et gratistilbud i SFO i noen kommuner. Ellers er dette noe vi skal diskutere fram mot Landsmøtet.

Fremskrittspartiet:
– Fremskrittspartiet ønsker ikke sentrale føringer på foreldrebetalingen.

Høyre:
– Høyre går ikke inn for gratis kulturskole. Vi er blant annet bekymret for kvaliteten ved kulturskoler i tilfellet det legges slike finansielle begrensninger på ledelse og drift av disse.
Høyre følger nærhetsprinsippet og mener kulturskolene fortsatt bør være et kommunalt ansvar, siden kommunene er best i stand til å sikre et godt kulturskoletilbud i sitt
lokalmiljø.

Arbeiderpartiet:
– På lang sikt ønsker vi at kulturskolen skal være en del av skolegangen. Inntil da jobber vi for at kommunene skal ha lavest mulig egenbetaling og av den grunn styrker vi
kommuneøkonomien.

SV:
– Kulturskolen må bli langt billigere enn i dag. Slik kulturskolen i dag fungerer stenges mange barn ute fordi prisene er for høye og køene er for lange. Vi vil ha en makspris, og
vi vil jobbe i hver kommune for at de setter ned prisen, eller innfører graderte satser.

Senterpartiet:
– Nei, vi mener det er urealistisk å avvikle egenbetalingen. Senterpartiet mener det er en riktigere prioritering å arbeide for en moderat pris slik at egenbetalingen ikke stenger for
deltakelse, videreutvikling av tilbudet og kvaliteten i kulturskolen – og ikke minst øke kapasiteten – slik at flere barn og ungdommer får mulighet til å delta i kulturskolen.

Rødt:
– Ja, både som et sosialt utjevnende tiltak og for å skape glede og engasjement gjennom kulturell læring.

Følgende politikere har svart på vegne av sine partier:
KrF: Geir Jørgen Bekkevold
Venstre: Trine Skei Grande
Fremskrittspartiet: Ib Thomsen
Høyre: Svein Harberg
Arbeiderpartiet: Hege Liadal
SV: Bård Vegar Solhjell
Senterpartiet: Anne Tingelstad Wøien
Rødt: Bjørnar Moxnes

Partienes svar-rekkefølge er ført etter mottak av svar.
Miljøpartiet De Grønne har ikke besvart våre spørsmål.

Partienes svar på vårt neste spørsmål presenteres mandag 31. august:
Hvis ditt parti mener at kulturskolen ikke skal være gratis:
– hva bør være maksimal skolepengesats (elevkontingent)
per skoleår for én elev?

Kulturmagasinet Q har stilt 10 spørsmål til partiene om barnekultur foran høstens valg.
I dagene frem mot valget vil vi presentere alle svarene fra partiene.

I dag – spørsmål 3:
– Den kulturelle skolesekken (DKS) er en ordning som gjør at barn og ungdom over hele landet får tilgang på kultur. Kontrollerer man for prisøkningen siden 2007, har tildelingen til DKS – tross endring i tippenøkkelen – vært marginal. Vil ditt parti arbeide for å styrke finansieringen av Den kulturelle skolesekken?

Kristelig Folkeparti:
– KrF er positiv til Den kulturelle skolesekken. Vi har programfestet at vi vil arbeide for å styrke og videreutvikle tilbud som fører kulturuttrykk ut der folk er – som Den kulturelle
skolesekken. Det er viktig å finne gode løsninger på hvordan vi på en god måte får kulturuttrykk av høy kvalitet ut til flest mulig – også i en skolehverdag.

Venstre:
– Fram til Landsmøtet neste år skal Venstre internt diskutere hvordan vi mener barndommen skal rigges i Norge. Har vi de rette virkemidler? Er det rett finansiering? Så på dette spørsmålet har vi ikke konkludert.

Fremskrittspartiet:
– Fremskrittspartiet er positive til Den kulturelle skolesekken.

Høyre:
– Vi er opptatt av ordningen og ønsker å videreutvikle den. Hvorvidt dette innebærer økt finansiering får vi ta under fremleggelsen av neste års statsbudsjett.

Arbeiderpartiet:
– JA! Den kulturelle skolesekken er nøkkelen til at barn og ungdom har like muligheter for å oppleve kultur.

SV:
– Ja. SV jobber for at det blir satt av mer midler til Den kulturelle skolesekken, til bedre dialog mellom skole og kunstnere, og at deler av midlene brukes til å støtte transport
for elevene.

Senterpartiet:
– Ja.

Rødt:
– Ja. Rødt mener Den kulturelle skolesekken er et viktig tilbud
både til elever og kulturutøvere, som burde styrkes.

Følgende politikere har svart på vegne av sine partier:
KrF: Geir Jørgen Bekkevold
Venstre: Trine Skei Grande
Fremskrittspartiet: Ib Thomsen
Høyre: Svein Harberg
Arbeiderpartiet: Hege Liadal
SV: Bård Vegar Solhjell
Senterpartiet: Anne Tingelstad Wøien
Rødt: Bjørnar Moxnes

Partienes svar-rekkefølge er ført etter mottak av svar.
Miljøpartiet De Grønne har ikke besvart våre spørsmål.

Partienes svar på vårt neste spørsmål presenteres torsdag 27. august:
Mener ditt parti at kulturskolen skal være et gratistilbud for elever?

Kulturmagasinet Q har stilt 10 spørsmål til partiene om barnekultur foran høstens valg.
I dagene frem mot valget vil vi presentere alle svarene fra partiene.

I dag – spørsmål 2:
Hvordan vil kulturtilbudet for barn se ut i et samfunn der ditt partis politikk er iverksatt?

Kristelig Folkeparti:
– Det vil være et bredt kulturtilbud til barn og unge som gir dem muligheter til opplevelse, forståelse og utvikling av egne evner og uttrykk. Alle barn som ønsker det, går på kulturskolen, og korene og korpsene blomstrer. Fritidsklubber og andre tilbud i regi av frivillige organisasjoner, og bibliotekene, brukes aktivt.

Venstre:
– Barn må få være utøvere av kultur og ikke bare tilskuere. Kulturskole og aktiviteter barn kan delta på selv er viktig. Kulturaktivitetene må ha kvalitet og ikke bare kvantitet.
Venstre mener at hele hverdagen ikke trenger å være organisert.

Fremskrittspartiet:
– Kulturtilbudet vil tilbys av frivillige lag og organisasjoner som selv velger sine oppgaver, organisasjon og arbeidsform. Det vil være et variert utvalg av aktiviteter. Idretter som ikke allerede er veletablert slipper til og behandles etter de samme prinsipper av det offentlige. På denne måten vil alle barn finne noe de liker å holde på med, og inkluderes i en
aktivitet.

Høyre:
– Som regjeringsparti er Høyre i gang med en utstrakt satsing på kulturtilbudet til barn. Vi er klare på at grunnlaget for et aktivt liv i kulturen som voksen legges i barneårene. Derfor
satser vi på folkebibliotekene, gjør det lettere for frivillige organisasjoner å utføre sitt barne- og ungdomsarbeid i kunst, idrett og veldedig arbeid, og styrker støtteordninger for
etablering av arenaer for kultur og idrett.

Arbeiderpartiet:
– Arbeiderpartiet lover at alle barn og unge skal ha tilgang på kulturopplevelser eller kulturaktiviteter. Gjennom Den kulturelle skolesekken skal de få møte alle kultursjangre.
Vi skal fortsette å styrke Den kulturelle skolesekken og øke budsjettene. «Musikkutstyrsordningen» styrkes slik at flere kan få tilgang til gode øvingslokaler.

SV:
– Det ville blitt enklere for barn og unge å oppleve og utøve kunst og kultur, også barn av foreldre med dårlig råd. Kulturskoletimen som Høyre og Frp fjernet ville komme tilbake. Det ville bli makspris på kulturskolen og en nasjonal standard for hva kulturskolen skal være. Den kulturelle skolesekken hadde blitt styrket, bibliotekene hadde fått økte ressurser og ordningen med kulturkort for barn unge ville blitt utvidet. Mer støtte til barnefilmer, teaterstykker, musikk og sakprosa for barn.

Senterpartiet:
– Senterpartiet vil i denne perioden spesielt styrke den kulturelle grunnmuren lokalt som i høyeste grad retter seg inn mot barn og ungdom. Ikke minst musikk- og kulturskolene,
frivillige organisasjoner og amatørteatervirksomhet. Men det er også viktig å stille krav til nasjonale og statlige kulturinstitusjoners virksomhet slik at tilbudet til barn blir gitt
nødvendig oppmerksomhet og prioritet. Senterpartiet vil øke rammene for kulturvirksomhet på alle felt, noe som også vil komme barn og unge til del.

Rødt:
– Kulturskoler med gratis undervisning over hele landet. Tilgjengelige bibliotek der folk bor, med lange åpningstider. Bibliotekene styrkes med øremerkede bevilgninger. Økte
bevilgninger til tilbud eller formidlere av kultur- og fritidsaktiviteter for barn og unge. Tilgang på gratis øvingslokaler, innspillingsstudioer og flerbruksrom i alle kommuner. Lovfesting av fritidsklubber, og støtte til selvstyrte ungdomshus. Styrking av estetiske fag i skolen. Styrking av den kulturelle skolesekken, og økt kulturell aktivitet i
aktivitetsskolen.

Følgende politikere har svart på vegne av sine partier:
KrF: Geir Jørgen Bekkevold
Venstre: Trine Skei Grande
Fremskrittspartiet: Ib Thomsen
Høyre: Svein Harberg
Arbeiderpartiet: Hege Liadal
SV: Bård Vegar Solhjell
Senterpartiet: Anne Tingelstad Wøien
Rødt: Bjørnar Moxnes

Partienes svar-rekkefølge er ført etter mottak av svar.
Miljøpartiet De Grønne har ikke besvart våre spørsmål.

Partienes svar på vårt neste spørsmål presenteres mandag 24. august:
– Den kulturelle skolesekken (DKS) er en ordning som gjør at barn og ungdom over hele landet får tilgang på kultur. Kontrollerer man for prisøkningen siden 2007, har tildelingen til DKS – tross endring i tippenøkkelen – vært marginal. Vil ditt parti arbeide for å styrke finansieringen av Den kulturelle skolesekken?

Kulturmagasinet Q har stilt 10 spørsmål til partiene om barnekultur foran høstens valg.
I dagene frem mot valget vil vi presentere alle svarene fra partiene.

Spørsmål 1:
Hvordan skiller ditt partis kulturpolitikk for barn seg fra andre partier?

Kristelig Folkeparti:
– KrF ser på det å gi barn opplæring og mulighet til uttrykke seg gjennom kunst og kultur som en hjørnestein i en god kulturpolitikk. KrF har vært opptatt av økte midler til kulturskolen, og et solid løft for både norsk korbevegelse og norske korps. Et bredt kulturtilbud til barn er viktig. Barn er forskjellige og har ulike evner og interesser. Barn bør
selv få uttrykke seg gjennom kunst og kultur, og ikke bare være passive mottakere.

Venstre:
– Vi ønsker ikke at all aktivitet for barn skal ha et forebyggende element i seg, men at kulturen og kulturopplevelsen i seg selv skal ha en egenverdi. For Venstre er det viktig å slå ring om denne egenverdien.

Fremskrittspartiet:
– Fremskrittspartiet mener at barn og unge bør prioriteres når offentlige kultur- og idrettsmidler skal fordeles. Vi er særlig opptatt av barne- og ungdomskulturen og mener blant annet at det bør innføres fullt momsfritak for kjøp av instrumenter til korps. Videre mener vi at frivillighet innenfor kulturområdet bør få lik tilgang på tippemidler som idretten.

Høyre:
– Høyres kulturpolitikk skiller seg fra andre partier ved en større vektlegging av kunstens autonomi, maktspredning i kulturfeltet, støtte til frivillig engasjement, og på kvalitet. I
motsetning til andre partier er vi mer opptatt av å gi kulturfeltet egne ben å stå på, og vi mener staten i første omgang skal være en støttespiller og tilrettelegger, heller enn en
oppdragsgiver på kulturfeltet.

Arbeiderpartiet:
– Arbeiderpartiet har tatt kultur på alvor og løftet opp satsingen gjennom Kulturløftet, og 1% av statsbudsjettet går til kultur. Det gir gode muligheter for kommuner til å satse på
kulturskoler og kulturaktivitet innen alle sjangre. Kulturskoletimen ble innført av oss – men fjernet av den nye regjeringen.

SV:
– På tre måter: 1. Kultur er ikke krydder, et lite sidespor i livet, men et viktig felt på linje med helse, utdanning og arbeid. Det står derfor sentralt i vårt politiske program. 2. Og derfor prioriterer vi penger til kulturtiltak. Som eneste parti bevilger vi 1% av budsjettet til kultur i 2015. 3. Vi står alene om viktige forslag, som en bibliotekmilliard og makspris/nasjonal standard for kulturskolen.

Senterpartiet:
– Senterpartiet vil styrke kulturnasjonen nedenfra. For å skape gode lokalsamfunn er det nødvendig å ha et rikt og variert kulturtilbud. Folk vil ha aktiviteter og opplevelser. Kulturtilbud og kulturaktiviteter er nødvendig for å skape livskraftige lokalsamfunn og et godt oppvekstmiljø for barn. Senterpartiet mener at det nå er riktig å prioritere et lokalt
kulturløft. For å få til dette i praksis er det behov for et enda sterkere samarbeid med frivillige organisasjoner.

Rødt:
– For Rødt er det spesielt viktig å legge til rette for et mangfoldig kulturliv som er tilgjengelig for alle. Vi er opptatt av å styrke bibliotek, kulturskoler og andre ikke-kommersielle kulturtilbud over hele landet. Disse tilbudene må være av god kvalitet, og til en pris som gjør det mulig for familier med lav inntekt å benytte seg av dem.

Følgende politikere har svart på vegne av sine partier:
KrF: Geir Jørgen Bekkevold
Venstre: Trine Skei Grande
Fremskrittspartiet: Ib Thomsen
Høyre: Svein Harberg
Arbeiderpartiet: Hege Liadal
SV: Bård Vegar Solhjell
Senterpartiet: Anne Tingelstad Wøien
Rødt: Bjørnar Moxnes

Partienes svar-rekkefølge er ført etter mottak av svar.
Miljøpartiet De Grønne har ikke besvart våre spørsmål.

Partienes svar på vårt neste spørsmål presenteres fredag 21. august:
Hvordan vil kulturtilbudet for barn se ut i et samfunn der ditt partis politikk er iverksatt?

Q vol. 23 tilsendes våre abonnenter i uke 24.

I den nye utgaven kan du blant annet lese om følgende:

New York:- en miniguide for barnefamilier

Brooklyn Museum: Basquiat for barn

Skuespiller Ane Dahl Torp om språk og barne-tv

Dubbet barne-tv på dårlig norsk?

– Barn går glipp av gode barnefilmer på kino

Stadig dyrere kinobilletter

Kaisa (13) premiereklar i utlandet

Valg 2015: Partiene svarer på 10 spørsmål om barnekultur

Hva skjer med kulturskolene ved kommunesammenslåing?

Ragnhild Hofgaard (69):- Skriv og fortell om egen barndom!

Gøteborg: Integreringssuksess gjennom musikk