Dystre tall for kulturskolen: Nærmere 8000 færre elever enn for tre år siden. Stadig færre musikkelever

I den nye utgaven av Kulturmagasinet Q, som utgis neste uke, skriver vi
om frafallet i norske kulturskoler:

Les også vår lederartikkel om temaet

Antall elever i norske kulturskoler har ikke vært lavere siden 2001/02.
Nærmere 8000 elever har sluttet de siste tre årene.

Antall elever i kulturskolen fra 2001/02 – 2014/15:
2001/02:       98 153
2002/03:    103 426
2003/04:    104 814
2004/05:    107 269
2005/06:    108 709
2006/07:    105 383
2007/08:    107 350
2008/09:    109 150
2009/10:    109 323
2010/11:     109 375
2011/12:     110 432
2012/13:     108 889
2013/14:     108 473
2014/15:     102 907

Ikke siden GSI* startet registrering av elevenes fagvalg i 2006/07, har
det vært færre elever i musikk i norske kulturskoler.
Oversikten under viser at kulturskolene hadde over fem tusen
flere musikkelever i 2010/11 sammenlignet med inneværende skoleår.

Etter fag: (antall elevplasser)
År:        Musikk:
2006/07:     83 066
2007/08:     86 821
2008/09:     87 542
2009/10:     86 156
2010/11:      86 443
2011/12:      85 621
2012/13:      83 126
2013/14:      82 947
2014/15:      81 209

Kilde: *GSI (Grunnskolens Informasjonssystem)

Posted in Nettsak fra Q | Kommentarer er skrudd av for Dystre tall for kulturskolen: Nærmere 8000 færre elever enn for tre år siden. Stadig færre musikkelever

Krisetall for norske kulturskoler

Lange køer, dyre elevplasser og undervisningstimer som kan telles i små minutter. Det har ikke vært spart på kritikken mot landets kulturskoler de siste årene. Det har heller ikke vært spart på gode og konstruktive forslag til hvordan kulturskoletilbudet kan bli bedre. De mange innspillene fra Kulturskoleutvalget (2010) er det beste eksemplet på det.

Tross kritikk har elevtallene i kulturskolen vært i stadig vekst. Foreldre har tilsynelatende ikke latt seg prege av debatten, men gladelig mottatt elevplassen for sine barn etter år på venteliste. Kulturskolen har virket som en slitesterk kulturarena som tålte godt noen hundrelapper ekstra i kontingent. Markedets lover om priselastisitet har ikke funnet husvære blant kulturskolens tålmodig ventende foreldre og barn.

Men nå går elevtallene ned. Betydelig ned. Kulturskolene har nærmere 8000 færre elever enn tilfellet var for tre år siden. Det har faktisk ikke vært færre elever i norske kulturskoler siden 2001/02.

Er dette tilfeldig? Vil tallene korrigeres når nye tall foreligger fra Grunnskolens Informasjonssystem ved juletider? Det er ingen grunn til å stikke hodet i sanden. Disse tallene må tas på alvor. Selv om slett ikke alle kulturskoler i landet opplever nedgang, er dette tallenes klare tale. Altfor mange brukere er ikke fornøyd. Elever slutter i tusentall. Noe er fundamentalt galt.

Nedgangen startet forøvrig før inneværende skoleår. Elevtallene for 2013/14 (se oversikt side 40 i vår nye utgave) er oppblåst, siden enkelte kommuner feilaktig har registrert elever som deltok i Kulturskoletimen. Det reelle elevtallet for forrige skoleår er dermed langt lavere.

Men hvorfor er det så mange elever som slutter? Er det kontingentprisene – som vi tidligere har vist varierer betydelig fra kommune til kommune – som gjør at foreldre ikke lenger har råd til å betale? Eller er både foreldre og barn blitt lei av den knappe tidsressursen, som gjør at elevene har altfor kort tid sammen med læreren? Kan det være at private tilbud oppleves vel så gode som kulturskolen? Eller kanskje elevene aldri fikk plassen de ventet på, men måtte ta til takke med et annet tilbud som de ikke lenger ønsker? Er det tiden det står på? Prioriteringen mellom skole, venner, idrett og kultur – der noe må vike? Forklaringene på hvorfor flere tusen elever forlater landets kulturskoler kan være mange og sammensatte. Det kan være særskilte lokale forhold som gjør at noen kulturskoler opplever langt større frafall enn andre. Men nærmere 8000 elever på tre år? Det er en flukt.

Det som er helt sikkert er at flere av landets kulturskoler ikke har fått ressursene de fortjener. Konsekvensen har vært en høy terskel for elevplass. Politikernes ører har vært lukket for kritikk. Ventelistene har jo uansett vært så lange. Nå er det alvor. Altfor mange elever slutter. Og det er mange som har en jobb å gjøre for å stanse nedturen. Kulturskolene selv. Politikere. Kulturskolerådet. Fagforbund.

For skal ikke kulturskolen være den friske og sprell levende kulturspiren i lokalsamfunnet? Med dørene vidåpne for deltagelse. Er de det alle steder? Nei. Er kontingentprisene tilpasset alle foreldre? På ingen måte. Kan kulturskolene markedsføre seg bedre? Ganske sikkert. For noe må gjøres.

Og det må gjøres nå.

Posted in Nettsak fra Q | Kommentarer er skrudd av for Krisetall for norske kulturskoler

MFO-leder Rian: – Bekymringsfullt

– Med forbehold om målefeil, er dette i særdeleshet bekymringsfullt, sier forbundsleder i Musikernes Fellesorganisasjon Hans Ole Rian til Qs nettside.
Rian var også leder for Kulturskoleutvalget som leverte sin rapport til daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen i 2010.

Rian kommenterer Qs tall om kulturskolen på denne måten:

– Det var mange av oss som jublet da de rød-grønne i det første kulturløftet satte målet om «kulturskole for alle» på agendaen, og spesielt da tidligere kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell i september 2009 sa følgende : ” Regjeringen setter i gang en storstilt satsing på kulturskolen. Vi øker den direkte støtten til kulturskolen og setter i gang forsøk mellom kulturskolen og SFO for bedre samarbeid. Det blir starten på kulturskoleløftet som skal gi alle barn som ønsker det et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris.”

Og ja, en del positivt skjedde i denne perioden. Kulturskoleutvalget ble oppnevnt og leverte sin rapport, de ble satt av 40 millioner årlig til tiltak i 2010 og noen år framover, og den rød-grønne regjeringen innførte kulturskoletimen med en kostnad på rundt 177 millioner kroner pr år. Dessverre ble det med starten, løftet kom aldri. Alle barn som ønsker det får ikke et kulturskoletilbud, og prisen er absolutt ikke rimelig. Dette er åpenbart en av årsakene til at elevtallet minker.

Og etter at den blå-blå regjeringen kom til makten, er både kulturskoletime og stimuleringsmidler borte. Her ligger en annen grunn til at rekrutteringen faller, for disse midlene finansierte mange elevplasser i den enkelte kommune. Men også det ensidige fokuset vi ser i dagens opplæringssystem på noen få fag, og den bevisste nedprioriteringen av opplæring i kunst og kultur, bidrar negativt. I den forbindelse ønsker i hvert fall vi i MFO at det – i tråd med et bredere og mer helhetlig kunnskapssyn – innføres to nye grunnleggende ferdigheter, i tillegg til dagens fem ferdigheter: Læringsstrategier og motivasjon, og sosial, kulturell og estetisk kompetanse.

Men alt er ikke helsvart, mange gode krefter arbeider for en styrket kulturskole, med en tydeligere profil, og som kan rekruttere bredere enn i dag. Blant annet er Norsk kulturskoleråd i startfasen med å etablere en ny Rammeplan for kulturskolene, og Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet satte i gang ”Ekspertgruppe for kunst og kultur i skolen”, for å vurdere det samlede kunst- og kulturtilbudet i skolen, og for å se på hvordan de ulike tilbudene kan virke best mulig sammen.

Vi støtter Norsk kulturskoleråds arbeid med ny rammeplan. Men for at denne skal få en virkelig verdi må den støttes av en forskrift. Vi mener at kulturskolen bør få en forskrift som er hjemlet i Opplæringsloven. Denne forskriften bør si noe om hva som forventes av en kulturskole hva gjelder organisering, tid til undervisning, tid til ledelse, fagtilbud, kvalitet, lokalt planarbeid, kompetanse, elevkontigent, m.v. Flere kulturskoler har i dag utarbeidet lokale visjoner, pedagogiske plattformer, læreplaner, fagplaner og andre type planer. Vi mener at alle kulturskoler skal utarbeide dette, for å ivareta faglige mål i undervisningen.

En meget avgjørende rammefaktor for en bedre og mer attraktiv kulturskole er tilstrekkelig undervisningstid for hver enkelt elev. I dag varierer undervisningstiden hver enkelt elev får fra skole til skole. Noen få kulturskoler har egne talentprogrammer der tidsressursen er tilfredsstillende. MFOs medlemsundersøkelse høsten 2011 viser at 88,1 % av lærerne hadde en tidsressurs knyttet til hver enkelt elev på mindre enn 25 minutter i uka. Undersøkelsen viste også at 10,2 % hadde en tidsressurs knyttet til hver enkelt elev på mindre enn 17 minutter i uka. MFO mener lærernes tid med hver enkelt elev må økes og ta utgangpunkt i både fagets egenart og elevens nivå. Vi mener at alle elever må få undervisning i minst 30 minutter ved et oppmøte i kulturskolen til individuell undervisning og i minst 45 minutter ved undervisning i små grupper på 2-4 elever. For større grupper mener vi undervisningen må vare i minst 60 minutter. MFO mener det bør forskriftsfestes nasjonale standarder for undervisningstid. Dette vil helt klart gjøre kulturskoleundervisningen bedre, og øke rekrutteringen.

Et godt forslag fra Kulturskolerådets rammeplanutvalg er en tydeligere differensiering i tilbudet. MFO mener – og der opplever vi at rammeplanutvalget er enige med oss – at kulturskolen bør organisere undervisningen i en tredelt modell:

Lavterskelundervisning med bred faglig vinkling. Opplevelsesorientert, men med kunstnerisk og pedagogisk progresjon.
Kjerneundervisning som gir opplæring i kunstfag tilpasset elevenes interesser og nivå.
Talentundervisning som gir utvidet, fordypende opplæring i det enkelte kunstfag med tilhørende støttefag.

MFO mener at kulturskolene må konkretisere disse trinnene slik at det i hver enkelt kulturskole blir gitt mulighet for et opplæringsløp i flere trinn.

 

Posted in Nettsak fra Q | Kommentarer er skrudd av for MFO-leder Rian: – Bekymringsfullt

Dette kan du lese om i vår nye utgave:

Innholdsfortegnelsen i 20. utgave av Kulturmagasinet Q
som ble utgitt fredag 27. juni:

– På søndager shopper vi kultur.

Øystein «Knutsen» Dolmen forteller historien om «Knudsen og Ludvigsen» og det helt spesielle samarbeidet med Gustav Lorentzen.

Slik fikk «Knutsen og Ludvigsen» sin første platekontrakt

Norsk barnefilm på 80-tallet

Barn med kultur som arbeidsplass
– Intervju med Hauk Heyerdahl, leder i Norsk Skuespillerforbund.
– Hvordan lønnes barneskuespillere?

Gunni «Oldemor» Jordfald Johnsen holder koken

Få kulturtilbud for synshemmede barn

Prisdryss til skandinavisk barne-tv

A Swan Lake

Historisk barnekultur – bilder fra Det Norske Teatret

Teater og skuespill i skolen

Illustratøren: Katrin Berge

Barneboktipset fra biblioteket (Lyngen folkebibliotek)

Ny filosofibok for barn

Kunst som verktøy for samfunnsdebatt

Mindre penger til Den kulturelle skolesekken

– Grasrotandelen bør økes

Prisvariasjon i norske kulturskoler

Kulturskolen og kjønnsfordeling

Nye rapporter om barn og medier

– Stø kurs med NRK Super

Fra Barbieklær til eget motehus (Leila Hafzi)

Hva gjorde de skandinaviske nasjonalmuseer 25. mai?

Internasjonal skolekunst i København

Storbyenes City-cards: Lønner det seg?

– Den kulturelle nistepakken

Utstilling: Doktor Proktor i Kruttårnet

Fra gamle bladhyller: Dennis

Verksted: Tekstildesign med natur og krydder

Nye apper

Q 20 - utgitt juni 2014

Posted in Nettsak fra Q | Kommentarer er skrudd av for Dette kan du lese om i vår nye utgave:

2.1 millioner kr. mindre til Den kulturelle skolesekken

At overskuddet til Norsk Tipping gikk noe ned i 2013 (3946 millioner) sammenlignet med toppåret 2012 (4039 millioner), gir seg også utslag i tildelingen til Den kulturelle skolesekken, som får 2.1 millioner mindre å rutte med kommende skoleår.

Totalt går 494,8 millioner kroner av spillemidlene til kulturformål i 2014, sammenlignet med 500 millioner i 2013 – en nedgang på 5.2 millioner kroner.

Foruten de 197,9 millionene til Den kulturelle skolesekken, går 133 millioner til kulturbygg, 148,4 mill. kroner til Frifond og 15,4 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken.

Slik fordeles spillemidlene til Den kulturelle skolesekken i fylkene:

Østfold
10 238 267

Akershus
18 215 534

Oslo
14 333 807

Hedmark
8 473 445

Oppland
8 208 171

Buskerud
10 183 722

Vestfold
9 007 361

Telemark
7 612 015

Aust-Agder
6 006 890

Vest-Agder
7 839 890

Rogaland
15 991 179

Hordaland
16 435 310

Sogn og Fjordane
6 932 674

Møre og Romsdal
10 908 690

Sør-Trøndelag
11 171 947

Nord-Trøndelag
7 231 339

Nordland
11 626 740

Troms (inkludert Svalbard)
8 339 772

Finnmark
7 468 888

Kilde tall for 2013l

Kilde tall for 2014

Posted in Nettsak fra Q | Kommentarer er skrudd av for 2.1 millioner kr. mindre til Den kulturelle skolesekken

Eksklusivt (for barn og unge)

Dukketeater, musikkteater og danseforestillinger. Teaterhuset De Krakeling i Amsterdam har helt siden 1978 vært en eksklusiv scene for barn og unge mellom to og atten år. Dramatikken på huset tilbyr både klassiske (nederlandske og flamske) og nyskrevne tekster, og over førti tusen mennesker kommer på besøk hvert år.

– Vi mener det er viktig at barn får oppleve møter med teatret, og vi ønsker å gi dem en god opplevelse som både overrasker og gjør inntrykk. Noe de kan huske resten av livet. En slik opplevelse kan også åpne dører for flere teateropplevelser, og kanskje skape lyst til selv å jobbe med teater, forklarer Marleen Lamers ved De Krakeling til Q.

Hun mener teaterhuset er første stoppested for fremtidens teaterpublikum.
– I sitt aller første møte med teater er det viktig at barn har sitt helt eget sted. Et sted der de føler seg velkommen, og som tar barn på alvor, mener hun.

Kan barna selv være med å lage teater?
– Ja, Enkelte ganger. Stort sett er det unge profesjonelle teaterskuespillere som er med i forestillingene, men vi organiserer noen prosjekter der barn kan delta. Et av disse prosjektene kaller vi «Fra publikum til deltaker». Her kan barn selv lage en forestilling inspirert av noe de har sett i De Krakeling. Her får de hjelp av profesjonelle instruktører til både å skape og fremføre forestillingen, forklarer Lamers.

Krakeling

Posted in Nettsak fra Q | Kommentarer er skrudd av for Eksklusivt (for barn og unge)

Vincent van Gogh for barn

Norge har sitt eget museum for Edvard Munchs kunst, og nederlenderne har sitt van Gogh-museum. Et museum som besøkes av over hundre tusen barn årlig, i følge Lisette
Bekker-Olijslager, som er presserådgiver ved museet.

– Barn er først og fremst nysgjerrig på øre-historien om van Gogh, men etterhvert oppdager de mer om både kunstneren og mennesket Vincent van Gogh, forklarer hun til Q.

– I museet kan barn oppleve hvor vakre bildene hans er i virkeligheten, i tillegg til å lære mer om historien som ligger bak bildene, fortsetter hun, og vektlegger at kunstneren ikke
var like «gal» eller fattig som historien vil ha det til. Han var bestemt, og fortsatte å male selv om mange ikke likte hans arbeider. Noe som åpenbart kan være til inspirasjon – for
både liten og stor.

(Vincent van Gogh (1853 – 1890) var en nederlandsk maler, beskrevet som den viktigste forløper for ekspresjonismen i malerkunsten)

Vincent van Gogh
Vincent’s Bedroom in Arles (1888)
Posted in Nettsak fra Q | Kommentarer er skrudd av for Vincent van Gogh for barn

Norsk barnefilmer 1945 – 2014

I fjor startet vi en ny serie som presenterer norske barnefilmer fra 1945 og frem til vår tid. Hver utgave av Q presenterer et nytt tiår, og så langt er vi kommet frem til 70-tallet. Disse artiklene har vi nå gjort tilgjengelige i en egen meny på vår nettside.

I neste utgave av Q, som utgis senere denne våren, er det 80-tallets barnefilmer som står for tur.

Klassikeren "Ugler i mosen" (Ivo Caprino, regi) hadde premiere 2. juledag 1959.
Klassikeren «Ugler i mosen» (Ivo Caprino, regi) hadde premiere 2. juledag 1959.
Posted in Nettsak fra Q | Kommentarer er skrudd av for Norsk barnefilmer 1945 – 2014

– Ung med meninger

Organisasjoner med barn som aktive medlemmer presenterer seg i Q.
I den første utgaven av Q i 2014, er det Miljøagentene og Framfylkingen som presenterer seg.

FRAMFYLKINGEN:

Framfylkingen er arbeiderbevegelsens barne- og familieorganisasjon, som i 2014 fyller hele 80 år. Framfylkingen er en demokratisk organisasjon som bygger på prinsippene i FNs konvensjon om barns rettigheter, og har ansvar, fellesskap, opplevelse og toleranse som grunnlag for sin virksomhet.

Framfylkingen har lokallag over hele landet, og lager aktiviteter på barns premisser. Det er et mål at aktiviteter utføres av generasjoner i fellesskap. Målet er å sette de unge i stand til aktiv deltakelse i samfunns- og organisasjonslivet. Organisasjonen jobber lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Aktivitetene ute i lagene bestemmes av medlemmene, der alle har stemmerett fra de kan strekke opp armen.

Aktivitetene er forskjellige fra lag til lag – fra årstid til årstid, som teater, karneval, ake-turer, studiegrupper, kurs og leir.

Framfylkingen arrangerer hvert år en barnekonferanse med et særskilt tema. Tema i 2014 blir folkestyre. 80-årsjubilanten skal også feires med jubileumsleir i slutten av juli, og i siste halvdel av november blir det bursdagsfest.

Framfylkingen er en demokratisk organisasjon som bygger på prinsippene i FNs konvensjon om barns rettigheter. I 2014 fyller organisasjonen 80 år.

Framfylkingens nettside

Posted in Nettsak fra Q | Kommentarer er skrudd av for – Ung med meninger

– Verden trenger flere miljøagenter

Organisasjoner med barn som aktive medlemmer presenterer seg i Q.
I den første utgaven av Q i 2014, er det Miljøagentene og Framfylkingen som presenterer seg.

MILJØAGENTENE:

– Miljøagentene er barnas miljøvernorganisasjon. Vi har som mål å skape et varig engasjement for natur og miljøvern hos barn på deres premisser. Miljøagentene jobber sammen for at vi skal bli flinkere til å ta vare på jordkloden vår. Vi arbeider for å gi barn troen på seg selv, framtiden og at det nytter å gjøre noe. Alle barn kan bli miljøagenter.

Miljøagentene har over 6000 medlemmer og lokallag over hele landet. Vi er en demokratisk medlemsorganisasjon, og det er barna selv som bestemmer hva vi skal gjøre og mene – og hvilke saker vi skal jobbe med. Miljøagentene er opptatt av økologisk mat, miljøvennlig transport, ren energi, resirkulering, klimaendringer, naturvern, truede dyrearter og mye mer.

Miljøagentene ønsker et renere miljø og en tryggere framtid for jorden og menneskene som bor på den. Organisasjonen er partipolitisk uavhengig og livssynsnøytral, og alle som vil kan bli medlem. «Det er lettere å få til ting når man er flere. Vi er mange miljøagenter som samarbeider for miljøet.» sier miljøagent Mikael, 11 år.

Tekst: Anne Bleiklie /Miljøagentene

Miljøagentene har 6000 medlemmer rundt om i landet.

Miljøagentenes nettside

Posted in Nettsak fra Q | Kommentarer er skrudd av for – Verden trenger flere miljøagenter

200 000 til synstolkning av filmer

Kulturdepartementet tildeler 200.000 kroner til synstolking av norske filmer. Formålet med synstolkning er å gi blinde og svaksynte beskrivelse av handlingen i filmen.

– Synstolking er avgjørende for at blinde og svaksynte skal kunne ha tilgang til og oppleve film, på lik linje med alle andre. Tilskuddet vil legge til rette for at norsk film skal nå ut til et størst mulig publikum. sier kulturminister Thorhild Widvey i en pressemelding fra Kulturdepartementet.

Fram til nå har organisasjonen Film & Kino gitt tilskudd til synstolking gjennom Norsk kino- og filmfond (NKFF). I 2014 har ikke Film & Kino satt av midler til synstolking som følge av nedgangen i inntektene til fondet. Ekstratilskuddet fra Kulturdepartementet bidrar til at like mange filmer kan synstolkes i år som i fjor. Midlene vil bli fordelt via Film & Kino.

Så langt i år er det kun filmen «Blind» som er synstolket, og denne er finansiert av filmens egen produsent.

Synstolking av film og tv vil bli omtalt i filmmeldingen og NRK-meldingen som legges fram i 2015.

Les Qs lederartikkel: Simpelt budsjettkutt

 

Posted in Nettsak fra Q | Kommentarer er skrudd av for 200 000 til synstolkning av filmer

– Kultur får elever til å blomstre

På oppdrag for Utdanningsdirektoratet har Proba samfunnsanalyse gjennomført en evaluering av ordningen med øremerkede stimuleringstilskudd til kulturskoler/kulturtilbud.

Et viktig funn i rapporten er at tilskuddet har bidratt til nyskapende virksomhet i kulturskolen. I tillegg har samarbeid med andre aktører ført til at flere elever har fått et kulturtilbud. Det viser seg også at videreføring av prosjekter uten stimuleringsmidler har vært utfordrende for en del av mottakerne.

Mange av prosjektene som er gjennomført i barneskolen og SFO har hatt betydning for innføring av kulturskoletimen, og stimuleringstilskuddet har hatt avgjørende betydning for gjennomføringen av de fleste prosjektene.

For å nå målet om å videreutvikle kulturskolen til å bli et lokalt ressurssenter med et bredt fagtilbud, konkluderer evalueringen at det er avgjørende med midler som kan støtte opp om slik virksomhet.

Posted in Nettsak fra Q | Kommentarer er skrudd av for – Kultur får elever til å blomstre

Gunilla Bergström om hvordan hun skapte Alfons (Albert) Åberg

– Jeg tenkte jo aldri at bøkene ville bli så populære. Da første bok kom ut arbeidet jeg som
journalist i Aftonbladet. Det å skrive var hverdagskost. Overgangen til å skrive bøker var ikke så stor. Det morsomste var å illustrere. Helt fra jeg var liten hadde jeg elsket å tegne. Fortelle historier og tegne samtidig. Jeg vokste opp i et kunstnerisk hjem, og hadde muligheten til det, sier Gunilla Bergström til den nye utgaven av Q.

Alfons Åberg

Så har vi endelig fått tak i Gunilla Bergström. En tidlig fredag ettermiddag ringer telefonen. Privat nummer står det på displayet. – Hei, er det Morten, sier stemmen. Gunilla Bergströms stemme. Vi har sendt henne spørsmål på forhånd, og hun sitter med dem foran seg. «Det er jo så mange spørsmål», sier hun, ler, og spør om vi har besøkt hjemmesiden alfons.se. Der vi får svar på det meste.
– Men ikke alt, innvender vi, og vi er i gang med en lang og hyggelig samtale. Aller først om det å skrive og illustrere. For Gunilla Bergström gjør som kjent begge deler. Vi spør om hun skriver først og tegner etterpå.
– Ikke hvis du tenker at jeg skriver hele manus og så tegner. Nei, det skjer nesten samtidig. Hvis jeg har skrevet om Alfons, og kanskje han er litt sint, ja, så tegner jeg. Ser hvordan det ser ut. Så bytter jeg frem og tilbake – skriver og tegner. På slutten av arbeidet forlater jeg skissene for å gjøre ferdig originalbildene. Så går jeg gjennom teksten. Nøye. Jeg er veldig nøye med tekst. Du kan kanskje le av det, det er jo ikke så mye tekst, men ordene i bøkene er pusset på mange, mange ganger. Jeg tar bort og tar bort. Det er den aller største jobben. Jeg kan oppdage ord jeg ikke trenger å skrive, for de finnes allerede i bildene. Det er ikke nødvendig å skrive at Alfons er lei seg når han står og gråter på bildet. Så jeg veier hvert ord som skal være med. Og ta bort alt det andre.

Det er 42 år siden første bok kom ut. Har Alfons og pappaen endret seg mye på den tiden?
– Nei, for meg er de to bestemte karakterer – to personligheter. I en fortelling kan jo pappaen være leken. I en annen er han ikke med i det hele tatt. Og Alfons – han er en smart gutt. Ingen slåsskjempe, men en ganske så vanlig gutt. Men han kan klippe til hvis det blir «for jæklig». Pappaen er kanskje en mer uvanlig type – litt mer interessant. Han kan både være leken og alvorlig – og lat er han jo. Noen pedagog er han heller ikke, men han er kul.

Les hele intervjuet med Gunilla Bergström i den nye utgaven av Q

Tekst: Morten Stenseng Gulbrandsen

Posted in Nettsak fra Q | Kommentarer er skrudd av for Gunilla Bergström om hvordan hun skapte Alfons (Albert) Åberg